Forsering matematikk 1T
Dette er forsering matematikk 1T
Matematikk 1T er den teoretiske varianten av matematikk første året på videregående skole. Faget er basis for de to løpene med matematikk på videregående skole; samfunnsfaglig matematikk (S1 og S2) og realfaglig matematikk (R1 og R2). Faget er en viktig del av grunnlaget for videre studier i blant annet økonomi, teknologi, medisin, matematikk og realfag.
1T er et tilbud for elever på ungdomstrinnet som har behov for større utfordringer i matematikkfaget. Hos digilær.no får eleven mulighet til å forsere faget mens de fortsatt går på ungdomsskolen. Undervisningen foregår på nett slik at en kan være elev i 1T uavhengig av hvor en bor. Faglærer skal vurdere om tilbudet kan passe for eleven. Skoleeier må gjøre et enkeltvedtak etter samtale med elev og foreldre før eleven kan starte på tilbudet.
Ny avtale for undervisning av 1T er inngått med Nettskolen i Nordland og Nettskolen Vestfold.
- Refleksjonsspørsmål til deg som skal melde elever opp til 1T
Spørsmålene skal hjelpe deg som er den lokale matematikklæreren til å gjøre en individuell vurdering av hver enkelt elev som du mener kan være aktuell for deltakelse i 1T. Det er ikke et fasitsvar til hvert av spørsmålene. Det er din egen refleksjon og bevisstgjøring etter at du har gjennomgått spørsmålene som er viktigst. Til slutt må du gjøre en samlet vurdering av om den aktuelle eleven vil kunne mestre deltakelse i 1T på en god måte. Husk at eleven også skal gjenomføre en quiz som ligger på digilær.no for å vurdere egen motivasjon for deltakelse. Sammen kan dere finne ut om 1T er et passende tilbud for den enkelte elev.
Elevens kompetanse
1. Har eleven allerede oppnådd, eller vil hen kunne oppnå, kompetanse i tråd med mål for 10.trinn i Læreplan i matematikk 1.-10. trinn (MAT01-05) - uten for store anstrengelser? Det er viktig at eleven mestrer grunnleggende ferdigheter og programmering for å kunne delta i 1T-tilbudet. I tillegg, bør du vurdere hvordan eleven mestrer arbeidet med kjerneelementene i faget basert på skriftlig og muntlig dialog med eleven:
a) Hvordan mestrer eleven utforsking og problemløsning i matematikk?
b) Hvordan mestrer eleven modellering og bruk av matematikk i ulike situasjoner?
c) Hvordan mestrer eleven å resonnere og argumentere i matematikk?
d) Hvordan mestrer eleven å bruke representasjoner og kommunisere i faget?
2. Hvordan er elevens måloppnåelse?
a) Har eleven høy måloppnåelse i matematikk? Har eleven oppnådd høy måloppnåelse uten for store anstrengelser, eller har det vært krevende for eleven å komme dit?
b) Dersom eleven ikke har høy måloppnåelse i matematikk, hva er årsaken(e) til det? Hvilken støtte trenger eleven fra deg som lærer/fra skolen for å kunne være elev i 1T?
c) Hvordan tror du at deltakelse i 1T-tilbudet vil påvirke elevens måloppnåelse?
3. Hva er elevens potensial for å håndtere deltakelse i forseringstilbudet 1T etter Læreplan i matematikk fellesfag vg1 teoretisk (matematikk T) (MAT09-01)? Hvordan tror du at eleven vil mestre 1T- matematikk som i stor grad er teoretisk orientert? Erfaringsmessig er spranget fra matematikk på ungdomsskolen til 1T nokså stort.
a) For å avklare dette bør du vurdere elevens potensial iht. kjerneelementene som eleven vil måtte jobbe med i 1T: Utforsking og problemløsning, resonnering og argumentasjon, representasjon og kommunikasjon, abstraksjon og generaliseringer.
b) Som lokal lærer får du tilgang til elevens arbeid i 1T. Hvordan vil du kunne bruke denne informasjonen til å støtte eleven i arbeidet både i forseringstilbudet og i den ordinære matematikkopplæringa?
4. Hvordan er elevens digitale kompetanse?
a) Er eleven trygg på å bruke digitale verktøy på en selvstendig måte i opplæringen?
b) Er eleven kjent med og kan bruke følgende programvare (eller tilsvarende): GeoGebra, og for programmering - Trinket og Python?
Elevens personlige egenskaper
1. Motivasjon:
Liker eleven matematikkfaget? Er eleven spesielt motivert for å jobbe med faget? Dette er den aller viktigste egenskapen som må være på plass hos eleven selv for å delta i tilbudet.
2. Deltakelse i et heldigitalt læringsmiljø:
Vil eleven mestre nettundervisning med nettlærer og medelever som ikke er fysisk til stede? Det medfører å delta i et heldigitalt læringsmiljø, ha på kamera og samhandle muntlig og skriftlig digitalt.
3.Kreativitet, oppgaveengasjement og utholdenhet:
a) Viser eleven kognitiv kreativitet i arbeid med matematikk og/eller i andre fag i opplæringen? Er eleven engasjert i oppgavene som skal løses?
b) Klarer eleven å arbeide over tid med krevende oppgaver?
c) Klarer eleven å tenke abstrakt og arbeide teoretisk?
4. Selvstendighet: Er eleven selvstendig i arbeid med matematikk og skolearbeid generelt?
5. Ansvar for egen læring:
a) Vil eleven på egenhånd kunne gjøre for- og etterarbeid til undervisningsøktene i 1T?
b) Klarer eleven å reflektere over egen forståelse og kompetanse i faget med sin nettlærer?
6. Kapasitet:
Vil eleven kunne håndtere en større arbeidsmengde enn i ordinær opplæring? I 1T-tilbudet forventes det at eleven kan arbeide i minst 4 klokketimer per uke utover ordinær opplæring.- Er eleven motivert?
Eleven må gjennomføre en obligatorisk refleksjonsoppgave for å finne ut om han eller hun har tilstrekkelig med motivasjon, tid og engasjement til å starte med faget 1T. Det er viktig at eleven snakker med faglærer og foreldrene før avgjørelsen om påmelding tas.
Refleksjonsoppgaven krever Feide-pålogging. Eleven får tilgang til ved hjelp av en lisensnøkkel. Informasjonen eleven trenger for å gjennomføre refleksjonsoppgaven (inkludert lisensnøkkel) finner du i vårt utkast til brev/epost som kan sendes til eleven.- Hvor vanskelig er 1T?
1T oppleves som krevende av de fleste elever. Det faglige nivået og tempoet er høyere enn det en er vant med fra ungdomsskolen. Det vil derfor være en stor fordel om eleven har nådd kompetansemålene for matematikk på ungdomstrinnet før en starter med 1T. Vår erfaring er at eleven bør ha karakteren 6 (eller sterk 5) i standpunkt, og at eleven befinner seg på dette nivået uten anstrengelser. I tillegg må eleven være selvstendig og motivert for å jobbe en del på egenhånd med matematikk. Det er en fordel om eleven har noen timer ekstra ledig hver uke.
Den obligatoriske delen av undervisninga er satt til 4 (klokke-)timer per uke: To timer til arbeid med leksjoner og oppgaver, og to timer til sanntidsundervisningen. Det er en forutsetning at elevene har gjennomført leksjonene med oppgaver og egenvurdering før sanntidsundervisningen. Elevene er da forberedt til undervisningen og lærer er kjent med elevenes resultater og kan tilpasse opplæringen deretter. I tillegg må elevene påregne å bruke tid utenom til oppgaveløsning og forberedelser til undervisningsøktene.- Omdisponering av timer
Det er mulig å omdisponere timene til valgfag/programfag på ungdomstrinnet, eller bruke 60% av timene i faget utdanningsvalg for å ta teoretisk matematikk 1T. Det er den lokale ungdomsskolen som avgjør om eleven(e) kan benytte denne muligheten.
- Timeplan
For skoleåret 2024-2025 kan eleven velge undervisning etter denne planen. Elever som melder seg på først, vil få prioritet ut fra ønsket undervisningstidspunkt.
- Eksamen
Elever som er meldt opp til teoretisk matematikk 1T skal være med i eksamenstrekket både når det gjelder skriftlig og muntlig eksamen i faget. Det er nettskolene, det vil si Nettskolen i Nordland og Nettskolen Vestfold, som har ansvaret for å gjennomføre trekket. Dagens praksis for skriftlig eksamen er at den gjennomføres på en videregående skole i elevenes fylke. Det er nettskolene som oppretter et samarbeid med en aktuell videregående skole i nærheten av elevens skole.
All informasjon vedrørende eksamen (for aktuelle elever som trekkes ut), vil komme fra nettskolen eleven er tilknyttet, samt den videregående skolen hvor eksamen skal gjennomføres. Ungdomsskolen må sørge for at all nødvendig informasjon videreformidles til elever som trekkes ut til eksamen. I tillegg er det fint om ungdomsskolen kan bistå med kontakt mellom elev, ungdomsskole og den videregående skolen hvor eleven skal gjennomføre eksamen. Det kan for eksempel gjelde praktiske ting som skyss, bruk av PC og lignende.
Det vil komme mer spesifikk og utfyllende informasjon rundt eksamensavvikling når det nærmer seg eksamensgjennomføring.
- Kompetansebevis
Forskrift til Opplæringslova § 1-12 står det:
"Kommunen kan innvilge forsering på 8. til 10. trinn for elevar som har tilstrekkeleg kompetanse, slik at dei får opplæring i fellesfag eller programfag på vidaregåande nivå. Elevar kan berre ta programfag på vidaregåande nivå dersom faget byggjer på fag på 8. til 10. trinn. Elevar som forserer fag, kan ta i bruk timane til valfag og opp til 60 prosent av timane i faget utdanningsval til denne opplæringa."
Teksten under omhandler tidligere forskrift, og vil oppdateres snarlig.
Den tidligere forskriften gir elever med tilstrekkelig kompetanse i grunnskolefagene en mulighet til å følge et eller flere fag på videregående nivå, slik som i tilbudet Forsering teoretisk matematikk 1T. Den samme paragrafen sier også at eleven skal ha både underveisvurdering og sluttvurdering i faget. Sluttvurderingen (standpunktkarakter og eventuell eksamenskarakter) dokumenteres ved at det utstedes et kompetansebevis.
Det er den videregående skolen, her ved tilbyderne Nettskolen Vestfold og Nettskolen i Nordland, som utsteder kompetansebevisene. Kompetansebevis vil bli utstedt til alle elever som har fullført og bestått matematikk 1T via Digilær, og kompetansebevisene blir sendt til den enkelte elev per post.
Kompetansebeviset kan brukes for å dokumentere at matematikk 1T er bestått, slik at du som elev kan søke til rektor ved aktuell videregående skole om å få godkjent faget, jf. forskrift til Opplæringslova § 1-16 første ledd. Rektor skal da godkjenne faget, og du vil få mulighet til å velge et annet femtimers fag på Vg1 i stedet for matematikk 1T - eksempelvis matematikk R1.
- Videre forsering
Hvis eleven har fått standpunkt i teoretisk matematikk 1T kan videre matematikkfag forseres. Mange videregående skoler tilbyr videre forsering for elever som er ferdige med 1T. Det finnes også nettskoler som tilbyr videre forsering. Eleven kan også velge å ta faget på nytt for eksempel for å forbedre karakteren.
For flere opplysninger: Les Utdanningsdirektoratets regelverkstolking.
- Kan en ta 1T flere ganger?
Hovedregelen er at en elev som har fullført og bestått opplæringen i et fag, ikke kan få elevstatus i faget på nytt. Noen elever har fullført og bestått opplæringen i et fag ett år, men er ikke fornøyd med resultatet. Disse elevene kan ikke søke om å være elev på nytt igjen i faget hos Digilær.no.
Men det er et unntak for elever på ungdomstrinnet som har tatt fag fra videregående opplæring. Disse elevene har anledning til å ta faget på nytt som elev når de blir ordinær elev i videregående opplæring. De kan da ta et valg om faget skal tas på nytt eller om de vil søke om få faget godkjent i tråd med forskrift til opplæringsloven § 1-16 første ledd.- Påmelding steg for steg
Slik gjør du det for å melde elev på matematikk 1T
Påmelding til skoleåret 2025-2026 starter i mars 2025.
- Erfaringer
I teoretisk matematikk 1T er vi opptatt av om kvaliteten på undervisningen er god, og at elevene som deltar får en god og tilpasset opplæring. Det er gjennomført flere evalueringer av prosjektet. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har fulgt prosjektet over lang tid og levert to rapporter. Du kan lese dem nedenfor. Vi har også flere egne interne evalueringer.
Her ser vi at elevene gir høy score til leksjonene de jobber med på egenhånd:
Image
Som du ser av diagrammet nedenfor er det store flertallet av elevene godt fornøyd med timene de har med nettlærerne sine:
Image
Evalueringsrapporter fra Nordisk institutt for innovasjon, forskning og utdanning
- 1T i media
Det har stått mye om DVM-1T i landets aviser. I tillegg har prosjektet vært omtalt i NRK og på andre TV-stasjoner. Her kan du se og høre litt om hva andre syntes om å forsere matematikkfaget.
Felles for oppslagene er at elevene syntes at faget er utfordrende, undervisningen fungerer overraskende bra og at de har gode lærere.